Pizza

Pizza var noe de bare spiste i Italia, da jeg var liten. Jeg var i den eneste familien jeg visste om, som hadde pizzalagende foreldre og den eneste pizzaen jeg visste om, var den med tomat, ansjos og oliven. Moren min startet å lage den allerede i 1968, hele to år før Peppes åpnet sin aller første resaurant i Norge. Hun brukte til og med den til da, ukjente ingrediensen hvitløk. Jeg syntes denne pizzaen var helt nydelig og det synes jeg fremdeles.

Etter å ha snakket med familien min om denne fantastiske pizzaen i flere år, tok jeg til slutt utfordringen fra sønnene mine og lagde den til dem. Det var absolutt ingen suksess og jeg måtte spise den alene, etter at de andre hadde truet ned biten de hadde forsynt seg med. Jeg har vel etterhvert forstått at jeg hadde særdeles utviklede og voksne smaksløker som liten.

Jeg oppdaget etterhvert at pizza kan varieres i det uendelige. Den kan være alt fra avanserte varianter, med masse forberedelser, til den enkleste enkle, med rester du finner i kjøleskapet og innbakte varianter. Jeg har noen favoritter, blandt annet thaipizza, pizza med fire oster og italiensk pizza på grillen med spekeskinke og ruccola.

Pizzabunn:

Pizzabunn er så kjapt og enkelt å lage, at det ikke er noen grunn til å bruke noe annet en hjemmelaget. Du finner oppskrift på pizzabunn HER.

Det er forskjell på utkjevlingen av den italienske pizzaen og den amerikanske. Den amerikanske er tykk og luftig, mens den italienske er veldig tynn og sprø. Jeg anbefaler at du steker den italienske på en spesiell måte. Den smaker fantastisk med pizzastein på grillen, eller se etter dette merket på stekovnen din. Det er varmluft med kun undervarme og gir en fantastisk sprø bunn, som ligner på behandlingen den får i italienske pizzaovner.