Republikkens dag i Irak feires med at skoler har stengt og de fleste har fri.
Hvete, bygg, ris og dadler er hovedingredienser i irakisk mat. Sau og geit er det vanligste kjøttet, men de spiser lam, kyr, kylling, fisk og kamel også. Kjøttet kuttes vanligvis i strimler, tilberedes deretter med løk og hvitløk, eller hakkes og serveres med ris.
Republikkens dag i Irak feires med at skoler har stengt og de fleste har fri.
Hvete, bygg, ris og dadler er hovedingredienser i irakisk mat. Sau og geit er det vanligste kjøttet, men de spiser lam, kyr, kylling, fisk og kamel også. Kjøttet kuttes vanligvis i strimler, tilberedes deretter med løk og hvitløk, eller hakkes og serveres med ris.
Republikkens dag i Irak feires med at skoler har stengt og de fleste har fri.
Hvete, bygg, ris og dadler er hovedingredienser i irakisk mat. Sau og geit er det vanligste kjøttet, men de spiser lam, kyr, kylling, fisk og kamel også. Kjøttet kuttes vanligvis i strimler, tilberedes deretter med løk og hvitløk, eller hakkes og serveres med ris.
Iraks nasjonaldag feires 3. oktober til minne om frigjøringen fra Stor-Britannia i 1932.
Hvete, bygg, ris og dadler er hovedingredienser i irakisk mat. Sau og geit er det vanligste kjøttet, men de spiser lam, kyr, kylling, fisk og kamel også. Kjøttet kuttes vanligvis i strimler, tilberedes deretter med løk og hvitløk, eller hakkes og serveres med ris.
Iraks nasjonaldag feires 3. oktober til minne om frigjøringen fra Stor-Britannia i 1932.
Hvete, bygg, ris og dadler er hovedingredienser i irakisk mat. Sau og geit er det vanligste kjøttet, men de spiser lam, kyr, kylling, fisk og kamel også. Kjøttet kuttes vanligvis i strimler, tilberedes deretter med løk og hvitløk, eller hakkes og serveres med ris.
Jom ha’atsma’ut – Israels uavhegighetsdag feires i dag. Den er en offentlig fridag, de fleste har fri, og skoler og de fleste bedrifter er stengt. Jom ha’atsma’ut feires på forskjellig dato hvert år, siden de følger den jødiske kalenderen og ikke vår kalender (den gregorianske).
Kålrulettens dag (kåldolmens dag) feires i Sverige i dag. Den feires på dødsdagen til Karl XII og er i følge foreningen «Kåldolmens venner» en påminnelse om at svensk kultur alltid har hatt utveksling med andre kulturer. Opprinnelsen til denne retten er trolig at Karl XII henta med seg retten hjem fra Tyrkia på 1600-tallet. Heldigvis for oss i Norge, spredde kålruletter seg hit også.
Du finner oppskrift HER, om du også vil feire kåldolmens dag.
Kålrulettens dag (kåldolmens dag) feires i Sverige i dag. Den feires på dødsdagen til Karl XII og er i følge foreningen «Kåldolmens venner» en påminnelse om at svensk kultur alltid har hatt utveksling med andre kulturer. Opprinnelsen til denne retten er trolig at Karl XII henta med seg retten hjem fra Tyrkia på 1600-tallet. Heldigvis for oss i Norge, spredde kålruletter seg hit også.
Du finner oppskrift HER, om du også vil feire kåldolmens dag.
De dødes dag (Dia de los Muertos) feires i Meksiko, hvert år 1. og 2. november. Dagen har etter hvert spredd seg til Spania og til Sentral-Amerika og områder i USA med mange meksikanere. Denne feiringen har foregått i flere tusen år. Dagen feires med meksikansk kakao og god mat, bl.a. Pan de Muerto (de dødes brød), som er smaksatt med anis og appelsin.
Om du har lyst til å feire de døde litt i dag, du også, finner du oppskrifter på masse deilig meksikansk mat HER.
De dødes dag (Dia de los Muertos) feires i Meksiko, hvert år 1. og 2. november. Dagen har etter hvert spredd seg til Spania og til Sentral-Amerika og områder i USA med mange meksikanere. Denne feiringen har foregått i flere tusen år. Dagen feires med meksikansk kakao og god mat, bl.a. Pan de Muerto (de dødes brød), som er smaksatt med anis og appelsin.
Om du har lyst til å feire de døde litt i dag, du også, finner du oppskrifter på masse deilig meksikansk mat HER.