Mortensgås er en katolsk høytid som feires til minne om den hellige Martin fra Tours. På primstaven er dagen ofte markert med en gås. Det smaker uansett godt med gås og du finner oppskrift på en helstekt variant her.
Oksefilet med rødvin- og portvinssaus og potetpuré
Oksefilet med rødvin- og portvinssaus og potetpuré er en nydelig rett. Her serverer jeg den grillet, med en nydelig rødvin- og portvinssaus. Sausen kan også brukes til andre kjøttslag, for eksempel lam, svin, og til hvit fisk.
Rødvin- og portvinssaus:
2 finhakkede rødløk
2 dl rødvin
5 ss kalvefond
2 dl portvin
1 laurbærblad
1 ts HP saus
Ca. 1/2 dl solbærsirup
1 ts worcestersaus
Salt og pepper
Ca. 50 g smør
Blank rødløk i smør i en kjele. Tilsett rødvin, portvin og laurbærblad. La det koke uten lokk til mengden er redusert til ca. 1/3. Sil vekk og kast løken, tilsett kalvefond, HP saus, worcestersaus og solbærsirup til smaken blir rund og fin. Smak til med salt og pepper. Rett før servering tilsettes jeg smør og varm opp, uten at det koker. Smøret gjør sausen blank og lekker.
Mandelpotetpuré:
500 g mandelpoteter
150 g smør
6 ss fløte
Salt og pepper
Skrell mandelpoteter og kok dem møre i usaltet vann. Hell av kokevannet og la potetene dampe av seg uten lokk, slik at de blir tørre på overflaten.
Mos potetene, og rør inn smeltet smør og fløte. Pisk til du får en jevn og luftig puré. Smak til med salt og pepper.
Indrefileten:
Indrefileten har fått kose seg i en marinade over natten og er deretter brunet på alle kanter, før den er satt i ovnen på 125 grader, med steketermometer, til den har en kjernetemperatur på 56 grader. Om du ikke har tid til å marinere den, kan du krydre den med krydder du liker, før du bruner den.
Server oksefilet med rødvin- og portvinssaus, potetpuré og valgfrie grønnsaker, f,eks. blomkål, brokkoli eller romanesco.
Om du vil abonnere på nyheter fra bloggen, kan du melde deg på ved å sende oss e-postadressen din her. Nyhetsbrevet er helt gratis.
Du kan også følge bloggen på Facebook.
Australias nasjonaldag
Australia Day har blitt feiret som en nasjonal høytidsdag siden 1994. Dagen markerer datoen i 1788 da en britisk flåte ankom landet og startet koloniseringen av landet.
Medlemmer av urbefolkningen, som tilhører en kultur med røtter 60.000 år tilbake, ser dagen som en sorgens dag – fordi landet ble tatt fram dem, forfedre ble drept av britiske nykommere og eller døde av sykdommene de brakte med seg.
Dette gjør at nasjonaldagen heller splitter enn samler befolkningen.
Uansett, mattradisjonene i Australia er hentet fra flere verdenshjørner og varierer fra urmaten, til europeisk og asiatisk mat.
Australia og New Zealand er fortsatt i diskusjon om hvem av de to som oppfant pavlova, men de er enige om at det var en av dem.
Du finner mat fra Australia HER.
Australias nasjonaldag
Australia Day har blitt feiret som en nasjonal høytidsdag siden 1994. Dagen markerer datoen i 1788 da en britisk flåte ankom landet og startet koloniseringen av landet.
Medlemmer av urbefolkningen, som tilhører en kultur med røtter 60.000 år tilbake, ser dagen som en sorgens dag – fordi landet ble tatt fram dem, forfedre ble drept av britiske nykommere og eller døde av sykdommene de brakte med seg.
Dette gjør at nasjonaldagen heller splitter enn samler befolkningen.
Uansett, mattradisjonene i Australia er hentet fra flere verdenshjørner og varierer fra urmaten, til europeisk og asiatisk mat.
Australia og New Zealand er fortsatt i diskusjon om hvem av de to som oppfant pavlova, men de er enige om at det var en av dem.
Du finner mat fra Australia HER.
Australias nasjonaldag
Australia Day har blitt feiret som en nasjonal høytidsdag siden 1994. Dagen markerer datoen i 1788 da en britisk flåte ankom landet og startet koloniseringen av landet.
Medlemmer av urbefolkningen, som tilhører en kultur med røtter 60.000 år tilbake, ser dagen som en sorgens dag – fordi landet ble tatt fram dem, forfedre ble drept av britiske nykommere og eller døde av sykdommene de brakte med seg.
Dette gjør at nasjonaldagen heller splitter enn samler befolkningen.
Uansett, mattradisjonene i Australia er hentet fra flere verdenshjørner og varierer fra urmaten, til europeisk og asiatisk mat.
Australia og New Zealand er fortsatt i diskusjon om hvem av de to som oppfant pavlova, men de er enige om at det var en av dem.
Du finner mat fra Australia HER.
Blåmandag
Blåmandag er i kirkeåret kallenavn på fastelavnsmandag, det vil si mandagen som kommer to dager før den kristne fastetiden begynner. Blåmandag er dagen etter fastelavnssøndag, mens fetetirsdag og askeonsdag er dagene som følger etter. Blåmandag brukes i dag oftere, gjerne spøkefullt, om en dag man kjenner seg elendig etter en fest og er synonymt med «dagen derpå».
Det er vel ingen spesiell mat på blåmandag, men jeg vil likevel friste med blå mat. Du finner oppskrift på Minas blå cupcakes HER
Paules gjestgiveri
Paules gjestgiveri står det på et skilt på veggen i 2. etasje hos oss og selv om vi ikke driver Airbnb, er det en god grunn likevel.
Tante Ingeborg og onkel Kristoffer Paule (det var pappas tante og onkel) drev Paules gjestgiveri, eller Vestfossen Private Hotel, eller Privathotellet på folkemunne. Hotellet var egentlig en privatbolig og jeg husker godt at jeg var med dit noen ganger. Det var alltid en merkelig opplevelse, for det vandret fremmede mennesker rundt i stort sett hele huset. Jeg fikk tilsnakk en gang også, minnes jeg. Jeg gikk inn på et rom, der døren sto åpen, men det var bebodd av en gjest.
Tante Ingeborg serverte forresten en mølje på julaften, som var så kraftig at ingen orket julemiddag på kvelden.
Da hotellet ble revet, hadde det stått og forfalt i mange, mange år, men jeg syntes at det var litt vemodig at det skulle erstattes av en parkeringsplass. Da mannen min hadde kjøpt skiltet med Paules gjestgiveri fra England, ble jeg skikkelig glad og selv om vi ikke driver med utleie, har vi nummerert alle soverommene i huset vårt.
Du kan se soverommene våre HER.
Om du vil abonnere på nyheter fra bloggen, kan du melde deg på ved å sende oss e-postadressen din her. Nyhetsbrevet er helt gratis.
Du kan også følge bloggen på Facebook.
Myanmar (Burma) feirer nasjonaldagen sin 4. januar
Myanmar (tidligere Burma) har nasjonaldagen sin i dag.
Myanmar har grense mot Bangladesh, India, Kina, Laos og Thailand. De har også en lang kystlinje mot Andamanhavet og Bengalbukta. Dette gjør at de har en spennende matkultur, preget av både nabolandene og havet.
Du finner flere matretter fra Myanmar her
HER finner du matkalenderen, med spennende og merkelige matdager fra hele verden.
Om du vil abonnere på nyheter fra bloggen, kan du melde deg på ved å sende oss e-postadressen din her. Nyhetsbrevet er helt gratis.
Du kan også følge bloggen på Facebook.
Grovt grytebrød
Grovt grytebrød er lettvint å lage, siden det ikke er noen elting, men det tar lang tid. Du setter deigen den første dagen og steker det dagen etter.
300 g hvetemel
200 g byggmel
1/2 dl linfrø
1/2 ts tørrgjær
1 ts havsalt
1 ss varm honning
4,5 dl kaldt vann
Dag 1: Rør sammen hvetemel, byggmel, linfrø, gjær, salt, honning og vann i en bolle. Deigen skal være ganske løs, men ikke flyte utover. Dekk bollen med plast, og la deigen heve i romtemperatur over natten.
Dag 2: Elt sammen deigen og la den heve igjen i minimum 2 timer. 30 minutter før du skal steke brødet, setter du gryten i ovnen på 250 grader. Når brødet er ferdig etterhevet, drysser du godt med mel i gryten og slipper deigen oppi og drysser mel over. Sett på lokket og stek brødet på nederste rille i ca. 30 minutter. Ta av lokket og stek videre i 10-15 minutter, til brødet har fått en gyllen og fin farge. Ta brødet ut av gryta. Når du banker på undersiden av brødet skal du høre en hul lyd. Virker brødet litt lite stekt, kan du legge det på en rist og steke det videre i ca. 10 minutter. Grovt grytebrød avkjøles på rist.
Om du vil abonnere på nyheter fra bloggen, kan du melde deg på ved å sende oss e-postadressen din her. Nyhetsbrevet er helt gratis.
Du kan også følge bloggen på Facebook.
Pyttikalkun
Pyttikalkun er velsmakende restemat. Når jeg har stekt en helt kalkun, blir det alltid rester de kan brukes til mange slags retter og du finner flere på bloggen.
Denne oppskriften er passe til 4 personer
2 løk strimler
1 pk bacon i terninger
8 mellomstore, kokte poteter
1 pk. aromasopp eller sjampinjong i skiver
500 g kalkunkjøtt i terninger
4 sammenpiskede egg
Salt og pepper
Stek løken i smør til den er gyllen, før du tilsetter bacon og sopp og steker videre til alt har fått fin farge. Tilsett poteter, kalkun og stek på lav varme til alt er gjennomvarmt. Rør inn sammenpisket egg og smak til med salt og pepper.
Server pyttikalkun med en BBQ-saus eller ketsjup og et godt brød, f.eks. valnøttbrød, som du finner oppskrift på her.
Du finner flere forslag til bruk av kalkunrester HER.
Om du vil abonnere på nyheter fra bloggen, kan du melde deg på ved å sende oss e-postadressen din her. Nyhetsbrevet er helt gratis.
Du kan også følge bloggen på Facebook.