Leverpostei – paté

Leverpostei – paté smaker ekstra godt når du har laget den selv. Denne oppskriften ligner litt på mammas leverpostei, men jeg har endret litt på ingrediensene.

200 gram lever (svin, kalv eller kylling)

150 g medisterdeig

2,5 dl fløte

4 egg

1 middels stor løk

5 cm purre

1 kvast persille

200 g bacon stekt i meierismør

150 gram smeltet meierismør

1,5 dl hvetemel

1 ss salt

1 ts paprikapulver

1/2 ts pepper

1 knivsodd malt nellik

1 ts estragon

Kjør alt i hurtigmikser til en grøt. Smør enten småformer eller en brødform (om du kler med folie først, er det lettere å få leverposteien ut av formen), fyll i massen og legg et laurbærblad på toppen av hver form. Stek fransk leverpostei i vannbad i 170 grader i ca. 1,5 time nederst i stekeovnen. Avkjøl i kjøleskap.

Leverpostei - paté
Leverpostei – paté

Om du ønsker, kan du legge et lag aspik på toppen.

Aspik:

1 pk aspik

Vann

1 dl sherry

Rosépapper

Pickles

Lag aspik etter anvisning på pakken, men erstatt 1 dl vann med sherry. Avkjøl blandingen, pynt toppen av leverposteiene og hell aspiken over, når den så vidt har begynt å stivne. Sett kaldt til den skal brukes.

Om du vil fryse leverposteien, er det aller lurest å gjøre det, før den stekes. Aspik blir tåkete og er uegnet for frysing.

 

Om du vil abonnere på nyheter fra bloggen, kan du melde deg på ved å sende oss e-postadressen din her. Nyhetsbrevet er helt gratis.

Du kan også følge bloggen på Facebook.

 

Kveitefilet med mandelflak og nydelig smørsaus

Kveitefilet med mandelflak og nydelig smørsaus har en del elementer som skal være ferdige samtidig, så det er litt jobb med den, men det smaker helt nydelig og er virkelig verdt jobben.

Fisken:

800 g kveitefilet med skinn

1/2 sitron

2 finhakkede hvitløksfedd

Litt olivenolje

Salt og pepper

Skjær snitt i kveiteskinnet, og legg skiver av sitron og hvitløk i snittene. Legg kveita med skinnsiden opp i en ildfast form med olivenolje i bunnen. Pensle kveita godt med olivenolje og dryss på salt og pepper. Stikk et steketermometer i den tykkeste delen av kveita og stek den på 180 grader til kjernetemperaturen er 50 grader, da er den fortsatt saftig. Det tar ca. 20 minutter avhengig av tykkelsen på kveitestykket.

Mandelpotetpuré: 

500 g mandelpoteter

150 g smør

6 ss fløte

Salt og pepper

Skrell mandelpoteter og kok dem møre i usaltet vann. Hell av kokevannet og la potetene dampe av seg uten lokk, slik at de blir tørre på overflaten.

Mos potetene, og rør inn smeltet smør og fløte. Pisk til du får en jevn og luftig puré. Smak til med salt og pepper.

Smørsaus:

1/2 fennikel i små terninger

100 g sukkererter i små biter

1 eple i små biter

2 finhakkede sjalottløk

1 fedd finhakket hvitløk

1 hel kardemomme

2 stjerneanis

Litt olivenolje

2 dl eplejuice

3 dl hvitvin

3 dl fløte

100 g smør

1 neve finhakket dill

Salt og pepper

Kok opp lettsaltet vann. Kok fennikelen i ca. 1 minutt, tilsett sukkerertene. Kok videre i ca. 1 minutt. Hell av vannet og skyll grønnsakene, sammen med epleterningene i iskaldt vann til de skal brukes. Surr sjalottløk, hvitløk, kardemomme og stjerneanis i olivenolje, til løken er blank. Tilsett eplejuice og hvitvin og kok det ned til det halve. Tilsett fløte og kok til det halve igjen. Rør inn smør. Sil sausen over i en ny kjele og smak til med salt og pepper. Bland litt finhakket dill sammen med epleterningene, fennikel og sukkererter, og rør det inn i sausen ved servering.

Ha 25 g mandelflak på et stekebrett og risle over litt olivenolje. Settes i stekeovnen på 150 grader til flakene gylne og sprø, ca. 10 minutter. Dryss flaksalt og litt finhakket timian over mandelflakene.

Dra skinnet av fisken og server kveitefilet med mandelflak, mandelpotetpuréen og nydelig smørsaus. Det smaker godt med agurksalat til og du finner oppskrift på det her.

 

Om du vil abonnere på nyheter fra bloggen, kan du melde deg på ved å sende oss e-postadressen din her.  Nyhetsbrevet er helt gratis.

Du kan også følge bloggen på Facebook.

Oksefilet med rødvin- og portvinssaus og potetpuré

Oksefilet med rødvin- og portvinssaus og potetpuré er en nydelig rett. Her serverer jeg den grillet, med en nydelig rødvin- og portvinssaus. Sausen kan også brukes til andre kjøttslag, for eksempel lam, svin, og til hvit fisk.

Rødvin- og portvinssaus:

2 finhakkede rødløk

2 dl rødvin

5 ss kalvefond

2 dl portvin

1 laurbærblad

1 ts HP saus

Ca. 1/2 dl solbærsirup

1 ts worcestersaus

Salt og pepper

Ca. 50 g smør

Blank rødløk i smør i en kjele. Tilsett rødvin, portvin og laurbærblad. La det koke uten lokk til mengden er redusert til ca. 1/3. Sil vekk og kast løken, tilsett kalvefond, HP saus, worcestersaus og solbærsirup til smaken blir rund og fin. Smak til med salt og pepper. Rett før servering tilsettes jeg smør og varm opp, uten at det koker. Smøret gjør sausen blank og lekker.

Mandelpotetpuré:

500 g mandelpoteter

150 g smør

6 ss fløte

Salt og pepper

Skrell mandelpoteter og kok dem møre i usaltet vann. Hell av kokevannet og la potetene dampe av seg uten lokk, slik at de blir tørre på overflaten.

Mos potetene, og rør inn smeltet smør og fløte. Pisk til du får en jevn og luftig puré. Smak til med salt og pepper.

 

Indrefileten:

Indrefileten har fått kose seg i en marinade over natten og er deretter brunet på alle kanter, før den er satt i ovnen på 125 grader, med steketermometer, til den har en kjernetemperatur på 56 grader. Om du ikke har tid til å marinere den, kan du krydre den med krydder du liker, før du bruner den.

 

Server oksefilet med rødvin- og portvinssaus, potetpuré og valgfrie grønnsaker, f,eks. blomkål, brokkoli eller romanesco.

 

 

Om du vil abonnere på nyheter fra bloggen, kan du melde deg på ved å sende oss e-postadressen din her.  Nyhetsbrevet er helt gratis.

Du kan også følge bloggen på Facebook.

Australias nasjonaldag

Australia Day har blitt feiret som en nasjonal høytidsdag siden 1994. Dagen markerer datoen i 1788 da en britisk flåte ankom landet og startet koloniseringen av landet.

Medlemmer av urbefolkningen, som tilhører en kultur med røtter 60.000 år tilbake, ser dagen som en sorgens dag – fordi landet ble tatt fram dem, forfedre ble drept av britiske nykommere og eller døde av sykdommene de brakte med seg.

Dette gjør at nasjonaldagen heller splitter enn samler befolkningen.

Uansett, mattradisjonene i Australia er hentet fra flere verdenshjørner og varierer fra urmaten, til europeisk og asiatisk mat.

Australia og New Zealand er fortsatt i diskusjon om hvem av de to som oppfant pavlova, men de er enige om at det var en av dem.

Du finner mat fra Australia HER.

 

Australias nasjonaldag

Australia Day har blitt feiret som en nasjonal høytidsdag siden 1994. Dagen markerer datoen i 1788 da en britisk flåte ankom landet og startet koloniseringen av landet.

Medlemmer av urbefolkningen, som tilhører en kultur med røtter 60.000 år tilbake, ser dagen som en sorgens dag – fordi landet ble tatt fram dem, forfedre ble drept av britiske nykommere og eller døde av sykdommene de brakte med seg.

Dette gjør at nasjonaldagen heller splitter enn samler befolkningen.

Uansett, mattradisjonene i Australia er hentet fra flere verdenshjørner og varierer fra urmaten, til europeisk og asiatisk mat.

Australia og New Zealand er fortsatt i diskusjon om hvem av de to som oppfant pavlova, men de er enige om at det var en av dem.

Du finner mat fra Australia HER.

 

Australias nasjonaldag

Australia Day har blitt feiret som en nasjonal høytidsdag siden 1994. Dagen markerer datoen i 1788 da en britisk flåte ankom landet og startet koloniseringen av landet.

Medlemmer av urbefolkningen, som tilhører en kultur med røtter 60.000 år tilbake, ser dagen som en sorgens dag – fordi landet ble tatt fram dem, forfedre ble drept av britiske nykommere og eller døde av sykdommene de brakte med seg.

Dette gjør at nasjonaldagen heller splitter enn samler befolkningen.

Uansett, mattradisjonene i Australia er hentet fra flere verdenshjørner og varierer fra urmaten, til europeisk og asiatisk mat.

Australia og New Zealand er fortsatt i diskusjon om hvem av de to som oppfant pavlova, men de er enige om at det var en av dem.

Du finner mat fra Australia HER.

 

Blåmandag

Blåmandag er i kirkeåret kallenavn på fastelavnsmandag, det vil si mandagen som kommer to dager før den kristne fastetiden begynner. Blåmandag er dagen etter fastelavnssøndag, mens fetetirsdag og askeonsdag er dagene som følger etter. Blåmandag brukes i dag oftere, gjerne spøkefullt, om en dag man kjenner seg elendig etter en fest og er synonymt med «dagen derpå».

Det er vel ingen spesiell mat på blåmandag, men jeg vil likevel friste med blå mat. Du finner oppskrift på Minas blå cupcakes HER

Paules gjestgiveri

Paules gjestgiveri står det på et skilt på veggen i 2. etasje hos oss og selv om vi ikke driver Airbnb, er det en god grunn likevel.

Paules gjestgiveri
Paules gjestgiveri – bilde fra tidlig på 1920-tallet

Tante Ingeborg og onkel Kristoffer Paule (det var pappas tante og onkel) drev Paules gjestgiveri, eller Vestfossen Private Hotel, eller Privathotellet på folkemunne. Hotellet var egentlig en privatbolig og jeg husker godt at jeg var med dit noen ganger. Det var alltid en merkelig opplevelse, for det vandret fremmede mennesker rundt i stort sett hele huset. Jeg fikk tilsnakk en gang også, minnes jeg. Jeg gikk inn på et rom, der døren sto åpen, men det var bebodd av en gjest.

Tante Ingeborg serverte forresten en mølje på julaften, som var så kraftig at ingen orket julemiddag på kvelden.

Paules gjestgiveri
Paules gjestgiveri er det hvite huset til venstre for stasjonsbygningen

Da hotellet ble revet, hadde det stått og forfalt i mange, mange år, men jeg syntes at det var litt vemodig at det skulle erstattes av en parkeringsplass. Da mannen min hadde kjøpt skiltet med Paules gjestgiveri fra England, ble jeg skikkelig glad og selv om vi ikke driver med utleie, har vi nummerert alle soverommene i huset vårt.

Du kan se soverommene våre HER.

Paules gjestgiveri ble revet i 2007
Paules gjestgiveri ble revet i 2007

 

 

Om du vil abonnere på nyheter fra bloggen, kan du melde deg på ved å sende oss e-postadressen din her. Nyhetsbrevet er helt gratis.

Du kan også følge bloggen på Facebook.