Seibiff med løk er en av de gamle, norske tradisjonsrettene og du finner den i frysedisken. En liten hemmelighet, er at den blir både bedre og billigere når du lager den selv.
2 løk i strimler
100 g smør til løken
1 kg seifilet i porsjonsstykker
200 g hvetemel
4 ss smør til fisken
1 ts salt
1/2 ts malt pepper
Seibiff med løk
Stek løken i 100 g smør. Den blir søtere og bedre jo lenger den steker.
Bland mel, salt og pepper. Kutt løken i skiver og stek den i rikelig med smør til den blir gyllenbrun. Vend fisken i melblandingen og stek i smør, på middels varme til den får en fin stekeskorpe.
Fordel løken over fisken og la det kose seg i panna i noen minutter.
Server seibiff med løk og valgfrie poteter og grønnsaker. Jeg har valgt kokte gulrøtter og potetpuré, som du finner oppskrift på her. Jeg liker også litt kapers til.
Kalvefilet med salsa og båtpoteter passer godt en varm sommerkveld. Om du ønsker mer grønnsaker enn de som er i salsaen, passer det fint med grillede maiskolber.
Båtpotetene:
Risle litt olivenolje i en langpanne, del potetene i båter, legg dem i langpanna, ta på salt og pepper og ev. annet krydder du har lyst på, f.eks. paprika, risle over litt mer olje, bland godt og sett dem i ovnen på full guffe. Når de begynner å få litt farge, skrus de ned til 200 grader og la dem steke til de er sprø utenpå og myke inni.
Salsaen:
1,25 dl olivenolje
3 ss sitroneddik
1 neve koriander, finhakket
1 neve bladpersille, finhakket
1/2 purre, finhakket
5 fedd hvitløk, finhakket
1 chili, finhakket
1/2 rød paprika i små terninger
2 ss kapers
1/4 ts nykvernet pepper
1/2 ts salt
Bland alt og la det stå i romtemperatur til det skal brukes.
Kalvefilet:
Kalvefileten bør ha ligget i romtemperatur i ca. 30 minutter før grilling. La den ligge i ferdigkjøpt rub før grillingen, så blir den ekstra god. Brun fileten godt på alle kanter på grillen, før du legger den på den øvre hylla og lar den ligge der til den er ferdig stekt. Stikk gjerne inn et steketermometer, så er du sikrere på resultatet. Fileten er rød når den har en kjernetemperatur på 52 grader og rosa når steketermometeret viser 55 grader. La fileten hvile i ca. 15-20 minutter før den skjæres opp og serveres.
Kalvefilet med salsa og båtpoteter
Om du vil abonnere på nyheter fra bloggen, kan du melde deg på ved å sende oss e-postadressen din her. Nyhetsbrevet er helt gratis.
Moussaka med gresk salat og tzatziki var den første greske maten jeg smakte, på midten av 80-tallet, og den første jeg lagde. Det har blitt enklere å lage en mer autentisk variant etter hvert, siden flere av råvarene har kommet i norske butikkhyller.
Moussaka:
600 g kjøttdeig av lam, ev. vanlig kjøttdeig av storfe
Stek kjøttdeig, løk og hvitløk i litt olje. Tilsett bladpersille og fond eller buljongterning. Tilsett hermetiske tomater, basilikum, kanel, pepper og salt. La det koke lenge, gjerne 1 time.
Skjær auberginer i 1/2 cm tykke skiver. Legg skivene utover på et brett, dryss over 3 ts salt og la dem ligge i minst 15 minutter. Skyll dem godt i kaldt vann og tørk med kjøkkenpapir. Pensle med 2 ss olje, og brun dem godt på begge sider i en varm stekepanne.
Den hvite sausen lages av smør, som smeltes. Rør inn hvetemel og spe litt og litt med melk, mens du rører. Sausen skal være god og tykk. Tilsett salt, pepper og egg.
Legg aubergine, kjøttsaus, hvit saus og gulost (gjerne vellagret) lagvis i en smurt, ildfast form. Strø også revet ost på toppen. Stek på 180 grader i ca. 45-60 minutter. Legg, om nødvendig, folie over så osten ikke blir brent.
Tzatziki:
3 dl yoghurt naturell, gresk type
1/2 slangeagurk, revet grovt, tilsatt litt salt og fått renne av seg 15 min. i dørslag
Bland sammen og smak til med finhakket mynte, hvitløk, pepper og sitron. Tzatzikien blir bare bedre av å få stå i kjøleskapet i noen timer.
Gresk salat:
1 rødløk i ringer
1 agurk i terninger
2 tomater i terninger
200 g fetaost i terninger
1/2 potte finhakket fersk oregano
1,5 dl god oliven i skiver
Bland salaten i en bolle
Dressing:
1/2 dl god olivenolje
1 ss rødvinseddik
Salt og pepper
Bland ingrediensene til dressingen, smak til med salt og pepper og hell den over salaten.
Om du vil abonnere på nyheter fra bloggen, kan du melde deg på ved å sende oss e-postadressen din her. Nyhetsbrevet er helt gratis.
Leverpostei – paté smaker ekstra godt når du har laget den selv. Denne oppskriften ligner litt på mammas leverpostei, men jeg har endret litt på ingrediensene.
200 gram lever (svin, kalv eller kylling)
150 g medisterdeig
2,5 dl fløte
4 egg
1 middels stor løk
5 cm purre
1 kvast persille
200 g bacon stekt i meierismør
150 gram smeltet meierismør
1,5 dl hvetemel
1 ss salt
1 ts paprikapulver
1/2 ts pepper
1 knivsodd malt nellik
1 ts estragon
Kjør alt i hurtigmikser til en grøt. Smør enten småformer eller en brødform (om du kler med folie først, er det lettere å få leverposteien ut av formen), fyll i massen og legg et laurbærblad på toppen av hver form. Stek fransk leverpostei i vannbad i 170 grader i ca. 1,5 time nederst i stekeovnen. Avkjøl i kjøleskap.
Leverpostei – paté
Om du ønsker, kan du legge et lag aspik på toppen.
Aspik:
1 pk aspik
Vann
1 dl sherry
Rosépapper
Pickles
Lag aspik etter anvisning på pakken, men erstatt 1 dl vann med sherry. Avkjøl blandingen, pynt toppen av leverposteiene og hell aspiken over, når den så vidt har begynt å stivne. Sett kaldt til den skal brukes.
Om du vil fryse leverposteien, er det aller lurest å gjøre det, før den stekes. Aspik blir tåkete og er uegnet for frysing.
Om du vil abonnere på nyheter fra bloggen, kan du melde deg på ved å sende oss e-postadressen din her. Nyhetsbrevet er helt gratis.
Kveitefilet med mandelflak og nydelig smørsaus har en del elementer som skal være ferdige samtidig, så det er litt jobb med den, men det smaker helt nydelig og er virkelig verdt jobben.
Fisken:
800 g kveitefilet med skinn
1/2 sitron
2 finhakkede hvitløksfedd
Litt olivenolje
Salt og pepper
Skjær snitt i kveiteskinnet, og legg skiver av sitron og hvitløk i snittene. Legg kveita med skinnsiden opp i en ildfast form med olivenolje i bunnen. Pensle kveita godt med olivenolje og dryss på salt og pepper. Stikk et steketermometer i den tykkeste delen av kveita og stek den på 180 grader til kjernetemperaturen er 50 grader, da er den fortsatt saftig. Det tar ca. 20 minutter avhengig av tykkelsen på kveitestykket.
Mandelpotetpuré:
500 g mandelpoteter
150 g smør
6 ss fløte
Salt og pepper
Skrell mandelpoteter og kok dem møre i usaltet vann. Hell av kokevannet og la potetene dampe av seg uten lokk, slik at de blir tørre på overflaten.
Mos potetene, og rør inn smeltet smør og fløte. Pisk til du får en jevn og luftig puré. Smak til med salt og pepper.
Smørsaus:
1/2 fennikel i små terninger
100 g sukkererter i små biter
1 eple i små biter
2 finhakkede sjalottløk
1 fedd finhakket hvitløk
1 hel kardemomme
2 stjerneanis
Litt olivenolje
2 dl eplejuice
3 dl hvitvin
3 dl fløte
100 g smør
1 neve finhakket dill
Salt og pepper
Kok opp lettsaltet vann. Kok fennikelen i ca. 1 minutt, tilsett sukkerertene. Kok videre i ca. 1 minutt. Hell av vannet og skyll grønnsakene, sammen med epleterningene i iskaldt vann til de skal brukes. Surr sjalottløk, hvitløk, kardemomme og stjerneanis i olivenolje, til løken er blank. Tilsett eplejuice og hvitvin og kok det ned til det halve. Tilsett fløte og kok til det halve igjen. Rør inn smør. Sil sausen over i en ny kjele og smak til med salt og pepper. Bland litt finhakket dill sammen med epleterningene, fennikel og sukkererter, og rør det inn i sausen ved servering.
Ha 25 g mandelflak på et stekebrett og risle over litt olivenolje. Settes i stekeovnen på 150 grader til flakene gylne og sprø, ca. 10 minutter. Dryss flaksalt og litt finhakket timian over mandelflakene.
Dra skinnet av fisken og server kveitefilet med mandelflak, mandelpotetpuréen og nydelig smørsaus. Det smaker godt med agurksalat til og du finner oppskrift på det her.
Om du vil abonnere på nyheter fra bloggen, kan du melde deg på ved å sende oss e-postadressen din her. Nyhetsbrevet er helt gratis.
Mortensgås er en katolsk høytid som feires til minne om den hellige Martin fra Tours. På primstaven er dagen ofte markert med en gås. Det smaker uansett godt med gås og du finner oppskrift på en helstekt variant her.
Mortensgås er en katolsk høytid som feires til minne om den hellige Martin fra Tours. På primstaven er dagen ofte markert med en gås. Det smaker uansett godt med gås og du finner oppskrift på en helstekt variant her.
Oksefilet med rødvin- og portvinssaus og potetpuré er en nydelig rett. Her serverer jeg den grillet, med en nydelig rødvin- og portvinssaus. Sausen kan også brukes til andre kjøttslag, for eksempel lam, svin, og til hvit fisk.
Rødvin- og portvinssaus:
2 finhakkede rødløk
2 dl rødvin
5 ss kalvefond
2 dl portvin
1 laurbærblad
1 ts HP saus
Ca. 1/2 dl solbærsirup
1 ts worcestersaus
Salt og pepper
Ca. 50 g smør
Blank rødløk i smør i en kjele. Tilsett rødvin, portvin og laurbærblad. La det koke uten lokk til mengden er redusert til ca. 1/3. Sil vekk og kast løken, tilsett kalvefond, HP saus, worcestersaus og solbærsirup til smaken blir rund og fin. Smak til med salt og pepper. Rett før servering tilsettes jeg smør og varm opp, uten at det koker. Smøret gjør sausen blank og lekker.
Mandelpotetpuré:
500 g mandelpoteter
150 g smør
6 ss fløte
Salt og pepper
Skrell mandelpoteter og kok dem møre i usaltet vann. Hell av kokevannet og la potetene dampe av seg uten lokk, slik at de blir tørre på overflaten.
Mos potetene, og rør inn smeltet smør og fløte. Pisk til du får en jevn og luftig puré. Smak til med salt og pepper.
Indrefileten:
Indrefileten har fått kose seg i en marinade over natten og er deretter brunet på alle kanter, før den er satt i ovnen på 125 grader, med steketermometer, til den har en kjernetemperatur på 56 grader. Om du ikke har tid til å marinere den, kan du krydre den med krydder du liker, før du bruner den.
Server oksefilet med rødvin- og portvinssaus, potetpuré og valgfrie grønnsaker, f,eks. blomkål, brokkoli eller romanesco.
Om du vil abonnere på nyheter fra bloggen, kan du melde deg på ved å sende oss e-postadressen din her. Nyhetsbrevet er helt gratis.
Australia Day har blitt feiret som en nasjonal høytidsdag siden 1994. Dagen markerer datoen i 1788 da en britisk flåte ankom landet og startet koloniseringen av landet.
Medlemmer av urbefolkningen, som tilhører en kultur med røtter 60.000 år tilbake, ser dagen som en sorgens dag – fordi landet ble tatt fram dem, forfedre ble drept av britiske nykommere og eller døde av sykdommene de brakte med seg.
Dette gjør at nasjonaldagen heller splitter enn samler befolkningen.
Uansett, mattradisjonene i Australia er hentet fra flere verdenshjørner og varierer fra urmaten, til europeisk og asiatisk mat.
Australia og New Zealand er fortsatt i diskusjon om hvem av de to som oppfant pavlova, men de er enige om at det var en av dem.
