Pizza - mange spennende varianter

Da jeg var liten, var pizza for de fleste, noe de spiste i Italia. Jeg var i den eneste familien jeg visste om, som hadde pizzalagende foreldre og den eneste pizzaen jeg visste om, var den med tomat, ansjos og oliven. Moren min startet å lage den allerede i 1968, hele to år før Peppes åpnet sin aller første restaurant i Norge. Hun brukte til og med den til da, ukjente ingrediensen hvitløk. Jeg syntes denne pizzaen var helt nydelig og det synes jeg fremdeles.

Etter å ha snakket med familien min om denne fantastiske pizzaen i flere år, tok jeg til slutt utfordringen fra sønnene mine og lagde den til dem. Det var absolutt ingen suksess og jeg måtte spise den alene, etter at de andre hadde truet ned biten de hadde forsynt seg med. Jeg har vel etter hvert forstått at jeg hadde særdeles utviklede og voksne smaksløker som liten.

Jeg oppdaget etter hvert at pizza kan varieres i det uendelige. Den kan være alt fra avanserte varianter, med masse forberedelser, til den enkleste enkle, med rester du finner i kjøleskapet og innbakte varianter. Jeg har noen favoritter, blant annet thaipizza, pizza med fire oster og italiensk pizza på grillen med spekeskinke og ruccola.

Pizzabunn:

Jeg er veldig god på pizzabunn, men veldig dårlig på oppskrift. Om jeg skulle antyde noe, blir det denne:

550 g mel, helst tipo 00

1 ts salt

1/2 pk pizzagjær

1 ts sukker

1 ss olivenolje

Ca. 3 dl kaldt vann

Elt alt godt sammen og la den heve. Deigen er perfekt, når den er så fuktig at du akkurat klarer kjevle eller trykke den ut, så tilsett nok vann.

Jeg bruker alltid tipo 00 mel, pizzagjær, salt, olje og vann. Det tørre og oljen heller jeg i, etter øyemål i kjøkkenmaskinbollen, starter den og fyller vann til det har riktig konsistens. Deigen får stå til heving på kjølerommet i mange timer, det gjør at den blir perfekt hevet. Jeg pleier å sette deigen enten dagen før eller tidlig om morgenen. Når jeg skal bruke den, kjelvler jeg den ut og setter den til ny heving på 37 grader i stekeovnen. Når den er ferdig hevet, setter jeg ovnen på 250 grader og forsteker bunnen, uten fyll. Den blir knallgod og sprø.

Det er forskjell på utkjevlingen av den italienske pizzaen og den amerikanske. Den amerikanske er tykk og luftig, mens den italienske er veldig tynn og sprø. Jeg anbefaler at du steker den italienske på en spesiell måte. Den smaker fantastisk med pizzastein på grillen, eller se etter dette merket på stekeovnen din. Det er varmluft med kun undervarme og gir en fantastisk sprø bunn, som ligner på behandlingen den får i italienske pizzaovner. Om dette merket mangler på ovnen, er vanlig varmluft neste alternativ.